23.10.2012
Kronikk:

Jødehatet, sort flekk i polsk historie

Polens ambassadør i Norge anklager NRK og meg for å fremsette usanne påstander om eksistensen av polske nazister i byen Lviv i Ukraina.

Av:
Hans-Wilhelm Steinfeld
/
journalist
/
oghistoriker

Polens ambassadør påstår at NRK farer med løgn, sprer hatske uttalelser og han mener et svar som jeg ga på et nettmøte på www.nrk.no den 26. november i fjor om ytterpunktene for meningsspekteret i Ukraina er injurierende.

Trærne i sentrum av Lviv var dekorert med oransje bånd i forbindelse med presidentvalget i Ukraina før jul. Foto: AFP/Scanpix.Trærne i sentrum av Lviv var dekorert med oransje bånd i forbindelse med presidentvalget i Ukraina før jul. Foto: AFP/Scanpix.

”Aldri er det i noen sammenheng fremkommet noe som kunne tyde på at det skulle eksistere ”polske nazister” i Ukraina”, skriver Andrzej Jaroszynski i Aftenposten 9. januar.

Tidligere polsk

Ambassadøren skriver at man finner høyreekstremister mange steder, ”men beskyldningen om nazisme er av en så alvorlig karakter, at den ikke bør fremsettes uten en grundigere redegjørelse.” Her kommer den.

Lemberg, Lvov eller Lviv var polsk før andre verdenskrig. Der innførte de polske myndighetene begrensninger på opptak av jødiske studenter til den tekniske høyskolen i byen.

Simon Wiesenthal har beskrevet hvordan polakkene årvisst erklærte immatrikulerings-dagen ved høyskolen Lviv for ”jødefri”. Møtte jødiske studenter opp, så prylte polakkene dem.

Okkupasjon

Wiensenthal ga beskrivelsene fra Lviv i henholdsvis boken ”Morderne iblant oss” fra 1967 på side 31 og i boken ”Solsikken” fra 1969 på sidene 26/27. Polens fascistoide diktator frem til 1935, Jozef Pilsudski, okkuperte Vilnius i 1920. Der vokste jødegutten Andrzej Feigin opp i mellomkrigstiden. Han fortalte meg om polakkenes og litauernes antisemittisme i dèn byen.

I Warszawa skiftet Pan Andrzej ut sitt jødiske etternavn til det polske etternavnet Rublewski i 1938. Han kunne dermed bo utenfor ghetto’en i Warszawa under krigen. Etter andre verdenskrig ble han Polens mest berømte teaterkritiker.

Simon Wiesenthal overlevde nazistenes konsentrasjonsleir. Foto: AP/Scanpix. Simon Wiesenthal overlevde nazistenes konsentrasjonsleir. Foto: AP/Scanpix.

Menachem Begin beskriver i sine memoarer ”Hvite netter” på side 53 hvordan polske og litauiske nasjonalister med forventning så frem til å bli befridd av nazistene før det tyske angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941.

Under Pilsudski og etterfølgeren Smigly-Rydz hadde Polen som stat antisemittisk lovgivning allerede ved midten av 1930-tallet. En kilde til dette faktum er R. R. Palmer og J. Colton: ”Nya tidens världshistoria” bind II, sidene 322-323.

Anga jøder

I Lviv satte den polske befolkningen i gang antijødiske pogromer straks de tyske nazistene ga klarsignal til dette i 1941, dokumenterte Arild Haaland på side 65 i sin doktoravhandling fra 1956, ” Nazismen i Tyskland”.

Helt mot slutten av krigen anga polakker i Lviv fortsatt jøder til tyskerne, skrev Simon Wiesenthal på side 40 i ”Erindringer”. 500 km nord for Lviv i landsbyen Jedwabne i Polen massakrerte den polske lokalbefolkningen egenhendig 1600 jødiske innbyggere den 10. juli 1941.

For et par år siden ba Polens president Alexander Kwasniewski offisielt om unnskyldning for udåden på vegne av Polen som stat.

I 1943 avslo den London-orienterte delen av polsk motstandsbevegelse, Armija Krajowa, bønnen om våpenhjelp fra de jødiske opprørerne i Warszawaghetto’en. Dette er skildret i Leon Uris’ verdensberømte roman ”Mila 18”.

Misnøye

Det polske problem med jødeforfølgelser er komplekst. Leo Eitinger beskriver hvordan polakkene lot jødene unngjelde for misnøye med russisk styre i Øst-Polen på 1800-tallet. Det står på sidene 80/81 i hans bok ”Mennesker blant mennesker”.

Det jødiske ekteparet Rachel og Israel Rachlin beskriver samme fenomen fra Ukraina på side 15 i sin bok ”16 år i Sibirien”. Enten makthaverne i Polens hovedstad Warszawa var ”brune”, som Pilsudski i mellomkrigstiden eller ”røde”, som innenriksminister Mieczyslaw Moczar i 1968, så baserte de seg på antisemittisme.

I sin bok fra 1979, ”Østeuropa – idè og virkelighet”, beskrev Dag Halvorsen Polens krise i 1968 og Moczars antisemittisme den gangen på side 164.

Polens ambassadør i Norge Andrzej Jarozynski har rett i at høyre-ekstremister finnes mange steder. Men den polske høyre-ekstremismen gikk historisk hånd i hånd med antisemittismen.

Da er vilkårslogikkens krav til både nødvendige og tilstrekkelige betingelser til stede for å konstatere nærvær av nazistisk ideologi.

Eksempelvis var en av de viktige forskjeller mellom fascismen i Italia og nazismen i Tyskland, at antisemittismen var en bærebjelke for Hitler, men ikke grunnleggende på samme måte for Mussolini.

Strid

Striden mellom NRK og Polens ambassadør i Norge står om levninger fra denne beskrevne og dystre siden av også polsk historie.

26. november i fjor spurte Carsten Røisum fra Kristiansand meg på direkten under et nettmøte om Ukraina på www.nrk.no:

”Er det store etniske motsetninger mellom ukrainere, russere og andre i politiske referanser i Ukraina?”

Jeg svarte på sparket: ”Ja bevares – fra kommunistiske russere i øst til uttrykte, polske nazister i Lviv-regionen er spennet rikt på meningsbrytning i mellomliggende strata i samfunnet.”

- Ikke mange

NRK overleverte før jul materiale til Polens ambassadør, som understøtter mitt svar: I september 1994 viste Dagsrevyen en åtte minutter lang reportasje fra dette tvilsomme miljøet i Lviv. Ekstremistmiljøet var xenofobisk, sjåvinistisk og antisemittisk. Både etniske polakker og ukrainere fantes i dette miljøet.

Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: FFITor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: FFI

I NRK-P2s radioprogram ”Søndagsavisen” den 12. desember i fjor svarte Ukraina-spesialisten og FFI-forsker Tor Bukkvoll at han også vet om også polske nynazister i Lviv i dag.

Men Bukkvoll presiserte, at ”de ikke er mange”. Men de finnes altså. En av Ukrainas fremste eksperter på landets nyere jødiske historie er professor Aleksandr Saremba i Kiev. Både han og lederen for Ukrainas Holocaust-senter Anatolij Podolskij kan gi ytterligere opplysninger om utgruppen i Lviv.

Ukrainas ambassadør i Norge har ikke reagert på NRKs omtale av dette marginale fenomen i ukrainsk samfunnsliv. Derfor er det oppsiktsvekkende, at Polens ambassadør i Norge fremsetter krav om at NRK og jeg skal trekke tilbake og unnskylde utsagnet på www.nrk.no fra 26. november i fjor.

Anerkjente grense

Polens ambassadør i Norge kan som polsk offisiell sendemann neppe kreve å bli ansett som ambassadør for ukrainske statsborgere. Polen ratifiserte Helsingfors-deklarasjonen av 1975, som også anerkjente landets østgrense etter den andre verdenskrig. Lviv ligger fortsatt øst for dèn grensen.

Som polakk er derimot Andrzej Jarozynski i sin fulle rett til å stride for sitt folks historie. Norges fremste ekspert på nazismens historie var Magne Skodvin fra Lofthus i Hardanger. Historieprofessoren som døde i fjor, holdt seg med et visdomsord som hans svigersønn siterte ved hans båre. Skodvins ord sier kanskje noe om motivet for det sterke angrepet mot NRK ved undertegnede fra Polens ambassadør i Norge:

”Det som har skjedd kan du ikkje gjera noko med. Synet på det som skjedde, kan du derimot gjera noko med!”

Se også

Siste utenriksnyheter

Neste sending: Urix

Urix

NRK2, tirsdag 23.10. kl. 15.05 | Legg i kalender[?]

Utenriksmagasin med intervjuer, reportasjer og kommentarer. I Libanon ber hæren politikerne om å forholde seg i ro og ikke oppmuntre til protester. Bombeangrepet som tok livet av en etterretningssjef før helga kan fort destabilisere landet -- på samme måte som drapet på statsminister Hariri gjorde i 2005. Like under overflaten ligger frykten for at borgerkrigen i Syria kan komme til å spre seg. Urix er i Beirut, programleder: Christian Borch

Flere sendinger

Podkast

http://podkast.nrk.no/program/urix.rss

Med podkast får du programmet som mp3-fil rett til din datamaskin!

Kontakt

E-post: urix@nrk.no

Telefon: 23048000

NRK Nyheter, 0340 Oslo

Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.

Neste sending: Verden på lørdag

Verden på lørdag

NRK P2, lørdag 27.10. kl. 11.03 | Legg i kalender[?]

Flere sendinger

Podkast

http://podkast.nrk.no/program/verden_paa_loerdag.rss

Med podkast får du programmet som mp3-fil rett til din datamaskin!

Kontakt

E-post: vpl@nrk.no

Telefon: 23048000

NRK Nyheter, 0340 Oslo

Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.